reunifikasjon

Reunifikasjon er prosessen der to eller flere politiske enheter som tidligere utgjorde en felles stat blir slått sammen til én suveren stat. Slike prosesser innebærer ofte institusjonell sammenslåing, harmonisering av lover og forvaltning, avvikling av grenser og overvåking, samt normalisering av borgerrettigheter og mobilitet mellom områdene.

Et historisk viktig eksempel er Tysklands gjenforening i 1990. Etter Berlinmurens fall i 1989 ble Øst- og Vest-Tyskland formelt gjenforent 3. oktober 1990, og de to delstatene ble én stat med felles grunnlov og institusjoner. Gjenforeningen fulgte omfattende overganger, inkludert valutaharmonisering og integrering av den østlige økonomien med den vestlige markedsøkonomien, samt rettslig og administrativ tilpasning.

Gjenforening er ofte krevende og innebærer politiske forhandlinger, vedtak i parlamenter eller folkeavstemninger, samt overgangsordninger som beskytter borgerrettigheter, eiendom og pensjon. Økonomiske ulikheter, sosiale skjevheter og kulturelle forskjeller kan skape utfordringer i overgangen. Internasjonal støtte og bred enighet, samt behovet for rettslig og administrativ harmonisering, er ofte avgjørende for en bærekraftig sammenslåing.

Konteksten brukes begrepet også om potensielle gjenforeninger i andre regioner, som debatter om Koreas framtid eller tidligere delte territorier. Reunifikasjon står dermed som en juridisk og politisk prosess som søker å rekonstituere enhet og full suverenitet etter en periode med oppdeling.