retensjonstider

Retensjonstider refererer til den gjennomsnittlige tiden et fluid eller materiale tilbringer i en avgrenset enhet eller prosess før det forlater systemet. Begrepet brukes i flere fagområder, men er særlig vanlig i vann- og avløpsinfrastruktur, hydrogeologi og prosessdesign. Retensjonstider kan deles inn i hydraulisk retensjonstid (HRT) og faste eller flytende retensjonstider (SRT), avhengig av fokus og mål.

Hydraulisk retensjonstid (HRT) beskriver hvor lenge vannet forblir i et behandlingssteg og beregnes som HRT = V/Q, der V er volumet i beholderen og Q er den gjennomsnittlige strømmen inn eller ut. Enhetene er tidsenheter som timer eller dager. Fast retensjonstid (SRT) gjelder i biologiske prosesser og refererer til tiden biomassen eller faste stoffer forblir i systemet før de fjernes eller nedbrytes; SRT estimeres ofte som massen av faste stoffer i systemet delt på produksjonen eller avledningen av faste stoffer.

Anvendelser inkluderer design og evaluering av renseanlegg, sedimentasjonstanker, biogassanlegg og vannforsyningssystemer, samt vurdering av effekt på kjemisk og biologisk behandling. I hydrogeologi brukes retensjonstidene til å vurdere hvor lenge forurensninger blir oppbevart i en akvifer før de når en utløp eller kilde.

Praktisk måling og beregning kan baseres på måling av strømning og volum, eller ved tracer-testing og modeller for å estimere HRT i varierte systemer. Retensjonstider er ofte ikke konstante og varierer med strømning, temperatur, blanding og systemets utforming.

Begrensninger inkluderer antakelsen om blandet flow og konstant strømtilførsel; i virkelige systemer er det ofte delvis blanding og variable forhold. En nøyaktig vurdering krever dynamiske modeller og regelmessig overvåking.