resurseffektiviteten

Resurseffektiviteten, også kalt ressurseffektivitet, refererer til evnen til å oppnå ønsket resultat med minst mulig bruk av ressurser, eller å øke verdien som genereres per enhet ressursforbruk. Begrepet omfatter bruk av energi, råmaterialer, vann og areal, samt andre innsatsfaktorer i produksjon, tjenesteyting og forbruk. Målet er å redusere miljøbelastning samtidig som økonomisk eller sosial nytte opprettholdes eller økes.

Indikatorer og begreper knyttet til resurseffektiviteten inkluderer ressursproduktivitet (utbytte per enhet input), energiforbruk per enhet produksjon, materialeffektivitet og ressursfotavtrykk. Dekoupling beskriver evnen til å fortsette økonomisk vekst uten tilsvarende vekst i ressursbruk, ofte gjennom forbedret produktdesign, sirkularitet og effektive verdikjeder. Data og standardisering er viktige for å kunne måle og sammenligne effekten av tiltak på tvers av sektorer.

Betydning og anvendelsesområder er bred, inkludert industri, bygg- og anleggssektoren, transport, offentlig sektor og husholdninger. En økt resurseffektivitet kan redusere kostnader, begrense miljøpåvirkning og styrke konkurranseevne, samtidig som det bidrar til bærekraftsmål og grønn vekst. Praktiske tilnærminger inkluderer produktdesign for lang levetid og enkel resirkulering, forbedret produksjonseffektivitet, sirkulære forretningsmodeller, avfallsminimering og bedre ressursstyring i hele verdikjeden.

Utfordringer innebærer datatilgjengelighet og kvalitet, rekyleffekter og grenseflater mellom sektorer. Politikk og reguleringer kan støtte resurseffektivitet gjennom insentiver, krav til materialbruk, miljøstandarder og støtte til innovasjon, samtidig som man adresserer handel og globale forsyningskjeder.