resorpsjonen

Resorpsjonen er en biologisk prosess der celler bryter ned vev eller materialer og gjenvinner eller fjerner dem. Prosessen er sentral i vekst, vedlikehold og homeostase i mange vev, og den kan forekomme i ulike organer og fysiologiske sammenhenger, blant annet i bein, tannvev og fordøyelsessystemet.

I beinvev er resorpsjonen en del av knokkelremodellering. Osteoklaster bryter ned mineralisert matriks og skiller ut syre og proteolytiske enzymer, slik at eksisterende bein fjernes og erstattes av ny knokkel dannet av osteoblaster. Resorpsjon og nybygging er normalt balansert; ubalanse kan føre til redusert bentetthet eller osteolytiske tilstander.

I tannhelse betegnes resorpsjon av tannvev, ofte kalt tannresorpsjon. Dette kan være ekstern, der roten eller dentin blir nedbrutt fra utsiden, ofte på grunn av traume, betennelse eller ortodontiske krefter; eller intern, der resorpsjon skjer inne i pulpa og dentin. Hos barn er eksfoliasjon av melketenner en fysiologisk form for resorpsjon for å gjøre plass for permanente tenner.

I fordøyelsessystemet forekommer resorpsjon når næringsstoffer absorberes gjennom tynntarmens slimhinne og over i blodet. På cellulært nivå refererer resorpsjon også til nedbrytning og resirkulering av intracellulært materiale under celleturnover.

Diagnostikk og behandling varierer etter vev og årsak og kan inkludere bildediagnostikk som røntgen eller CT, histologi, samt behandling av underliggende tilstander som hormonelle forstyrrelser eller traumer som påvirker resorpsjonen.