resistansstandard

Resistansstandard, også kalt motstandstandard, er en referanseverdi for elektrisk motstand som brukes til å kalibrere måleinstrumenter og sikre sporbarhet til SI-enheten ohm. Den utgjør grunnlaget for nøyaktige målinger i laboratorier, industri og forskning, og forvaltes av nasjonale metrologiinstitutter (NMI) og internasjonale organer.

Realisering og metoder: Den mest presise og utbredte realisasjonen i dag er kvantehall-resistansstandarden. Under bestemte forhold viser materialer kvantiserte motstandsverdier som er proporsjonale med R_K = h/e^2, og motstandsverdier som er multipler av R_K/i kan benyttes som primære standarder. Denne tilnærmingen gir ekstremt stabile og reprodukerbare verdier. Tradisjonelle resistansstandarder består også av presise motstander og resistor-nettverk, som brukes som sekundære standarder og i kalibreringskjerner når kvantehall-teknologi ikke er tilgjengelig.

Bruksområder og sporbarhet: Resistansstandarden muliggjør kalibrering av ohm-målere, LCR-målere og kalibreringsbroer, og gir koblingen til SI gjennom nasjonale NMIs og internasjonale retningslinjer. Etter SI-redefineringen i 2019 er ohm fortsatt realisert via fundamentale konstanters verdier, med kvantehall-effekten som primær realisasjon i mange metrologiske arbeidsmiljøer.

Organisasjoner og praksis: Internasjonalt er resistansstandarden forankret i BIPM og CCEM. Nasjonale NMIs, som PTB i Tyskland og NIST i USA, vedlikeholder primære og sekundære resistansstandarder og tilbyr kalibreringstjenester, publikasjoner og usikkerhetsvurderinger. Miljøkontroll og stabil drift er avgjørende for å opprettholde lave usikkerheter i kalibreringene.