reservasjonsordninger

Reservasjonsordninger er politiske eller administrative tiltak som avsetter en andel av tilgangen til et marked, ytelser eller rettigheter for bestemte grupper som står overfor barrierer i arbeidsmarkedet eller samfunnet. Formålet er å fremme inkludering, mangfold og like konkurransevilkår, samtidig som man unngår diskriminering og sikrer rettferdig behandling.

Typiske områder er offentlige anskaffelser, der en andel kontrakter kan reserveres for virksomheter som eies av personer med funksjonsnedsettelser eller som driver sosiale entreprenørskap. Reservationsordninger kan også gjelde tildeling av lisenser, rettigheter eller støtteordninger rettet mot minoritets- eller distriktsbaserte næringer, samt programmer for oppstart og vekst hos underrepresenterte grupper.

Lover og regler varierer mellom land. Reserveordninger må normalt balanseres mot prinsipper om likebehandling og ikke-diskriminering, og de bør være transparente, velbegrunnede og tidsbegrensede. Gjennomføringen innebærer ofte klare kvalifikasjonskriterier, søknadsprosesser og oppfølging for å sikre at ordningen virker som intensjonert.

Kritikk inkluderer risiko for markedsforstyrrelser, administrative byrder og potensiell stigmatisering. Når de er riktig utformet, kan reservasjonsordninger bidra til å senke barrierer for etablering og vekst blant grupper med begrenset tilgang til markedet, og støtte bredere mål om likestilt og inkluderende vekst.

Se også: positive tiltak, kvotesystemer, sosialt innkjøp, inkluderende anskaffelser.