renæssancen

Renæssancen var en kulturell, intellektuell og kunstnerisk bevegelse i Europa som markerte overgangen fra middelalderen til den tidlige moderne tid. Perioden dateres ofte til ca. 14. til 17. århundre, med opprinnelse i Italia og senere spredning til Norden og andre områder. I byer som Firenze, Venezia og Roma vokste et nytt menneskesyn og synet på samfunnet, som fokuserte på antikkens kultur og verdier.

Hovedtrekkene inkluderer humanismen, som satte studiet av gresk og latinsk litteratur, filosofi og historie i sentrum. Dette la vekt på menneskelig erfaring, utdanning og kritisk tenkning. Kunstnere utviklet naturalistiske framstillinger og ny bruk av perspektiv, mens arkitektur hentet inspirasjon fra klassiske former. Litteraturen ble ofte skrevet på nasjonale språk, og trykkekunsten bidro til bredere kunnskapsutbredelse.

Spredningen av renæssancen skjedde gjennom handel, reiser, universiteter og økt bokproduksjon. Vitenskapelig tenkning vokste fram med figurer som Copernicus, Vesalius, Kepler og senere Galileo, som utfordret tidligere oppfatninger. Dette gikk hånd i hånd med religiøse reformasjonsbevegelser og en gradvis sekularisering av kunnskapen.

I Norden kom renæssansen til landskapene i Danmark-Norge og Sverige etter hvert gjennom kontakter med kontinentet, utdanning og offentlige institusjoner. Humanismen påvirket utdanning, språk og administrasjon, og bidro til endringer innen kunst, arkitektur og kulturpolitikk.

Renæssancen etterlot seg varige spor i moderne tenkning: en mer vitenskapelig tilnærming, større vekt på utdanning og individuell frihet til å tenke, samt en omforming av kunst og kultur som la grunnlag for senere epoker.