rentekostnad

Rentekostnad er kostnaden for å låne penger eller prisen låntakeren betaler for bruken av kapital. I regnskap betegnes rentekostnad vanligvis som en kostnad i resultatregnskapet og reduserer selskapets overskudd for perioden. For långivere registreres tilsvarende renteinntekt.

Rentekostnaden oppstår i forbindelse med lån og kreditter, og den beregnes som en avkastning på det utstående lånebeløpet. Ved en enkel låneavtale med fast årlig rente kan rentekostnaden uttrykkes som hovedstol ganger rente. For lån som avdragsbetales, justeres beregningen ved hvert periodisk oppfølging, ettersom den utstående balansen endres når avdrag gjøres. Rentekostnaden avhenger av lånevilkårene, inkludert nominell rente, betalingsfrekvens og om renten er fast eller variabel.

Rentekostnad kan være fast eller variabel avhengig av lånets kapitalisering og renteimplikasjoner. Ved kapitalisering tilføies renten til hovedstolen og begynner å generere ny rente, noe som kan øke totale rentekostnader over tid. I likhet med andre finansielle kostnader blir rentekostnaden ofte påvirket av markedsforhold og kredittrisiko.

Betydningen av rentekostnad i finansanalyse er stor: den påvirker nettoresultatet og nøkkeltall som gjeldsgrad, rentekostnader i forhold til inntekter, og evnen til å betjene gjeld. Det er viktig å skille mellom rentekostnad og avdrag på lånet; rentekostnaden er kostnaden for å låne penger, mens avdraget er reduksjon av lånekapitalen.