rehabiliteringen

Rehabiliteringen refererer til en koordinert arbeidsprosess der målet er å gjenoppbygge eller forbedre funksjonsevne og deltakelse i hverdagslivet etter skade, sykdom eller varig funksjonsnedsettelse. Det er ikke en enkelt behandling, men et tverrfaglig forløp som retter seg mot fysiske, kognitive, psykologiske og sosiale aspekter, og som tilpasses den enkelte personens mål og livssituasjon.

Rehabiliteringsprosessen starter vanligvis med en omfattende kartlegging av kroppslige funksjoner, aktiviteter, deltakelse og miljøfaktorer, ofte med bruk av rammeverket ICF (International Classification of Functioning, Disability and Health). Basert på kartleggingen utarbeides en individuell plan med konkrete, målbare mål, tidsrammer og metoder for evaluering. Intervensjoner kan omfatte fysioterapi, ergoterapi, logopedie, kognitiv rehabilitering, smertelindring og psykosocial støtte. Opplæring i egenmestring, hjemmetrening og tilpassing av aktiviteter eller utstyr er vanlige elementer.

Innstillingene varierer og kan være sykehus, rehabiliteringssentre, poliklinikker, hjemmebaserte programmer og kommunale tjenester. Utstyr og miljøtilpasning, som hjelpemidler, proteser og hjemforbedringer, er ofte en del av rehabiliteringen. Familie eller pårørende involveres ofte. Yrkesrehabilitering støtter retur til arbeid eller nyutdanning, mens langsiktig rehabilitering har som mål å opprettholde eller forbedre funksjonsevne og forebygge tilbakefall. God rehabilitering er basert på dokumentert praksis, kontinuerlig måling av utfall og god koordinering mellom tjenesteytere for å bedre personens deltakelse i samfunnet.