regjeringsorganer

Regjeringsorganer er de virkelige utøverne av regjeringsmakt i et lands styringssystem. Begrepet betegner de organene som har ansvar for å gjennomføre politikk og forvalte staten i praksis. I Norge omfatter regjeringsorganene Regjeringen, som består av statsministeren og statsrådene, og departementene, som er de sentrale politiske og administrative enhetene. Under departementene finnes etater og direktorater som gjennomfører regelverk, forvalter tjenester og budsjetter i samsvar med Regjeringens mål.

Regjeringens oppgaver inkluderer å foreslå ny politikk og lovverk, utarbeide og forvalte statsbudsjettet, gjennomføre vedtak og programmer innen helse, utdanning, samferdsel og andre felt, samt å representere landet i internasjonale spørsmål. Regjeringsorganene har ansvar for å koordinere politikk på tvers av sektorer og sikre at lover blir praktisk implementert i forvaltningen.

Regjeringen er en offentlig maktorgan som er ansvarlig overfor Stortinget og derfor underlegger seg parlamentarisk kontroll. I et konstitusjonelt system er kongen eller regenten en formell overhoved med begrenset politisk rolle, mens den reelle utøvende makt ligger hos Regjeringen. Åpenhet og ansvarlighet oppnås gjennom budsjettprosesser, statsrådsforhandlinger og parlamentariske høringer, samt mulighet for mistillitsvotum.