refleksionsrutiner

Refleksjonsrutiner er systematiske prosesser for å undersøke og bearbeide erfaringer med sikte på læring og forbedring. De organiserer ettertanke rundt konkrete hendelser, prosesser eller praksiser, og kan brukes individuelt eller i grupper. Bruksområder inkluderer utdanning, helse- og omsorgstjenester, yrkesutøvelse og organisasjonsutvikling.

Vanlige former inkluderer journaling eller skriftlige refleksjonsnotater, strukturert debrief etter hendelser, og gruppebaserte refleksjonsmøter. Mange institusjoner bruker modeller som Gibbs’ refleksjonscyklus, Kolbs læringssirkel eller Schöns refleksjon i handling og refleksjon over handling. Slike modeller gir trinn som beskrivelse, følelser, evaluering, analyse, konklusjon og handlingsplan, eller tilsvarende faser.

Fordeler ved refleksjonsrutiner er økt metaperspektiv, bedre beslutningstaking og større evne til å koble erfaring til praksis. De kan også bidra til faglig utvikling og forbedret teamlæring. Utfordringer inkluderer tidkrevende prosesser, risiko for overfladisk refleksjon hvis miljøet ikke er psykologisk trygt, og behov for veiledning eller opplæring i refleksjonsteknikker.

For vellykket implementering anbefales å avsette tid til refleksjon, formulere tydelige spørsmål eller mål, integrere rutinen i eksisterende arbeidsprosesser, gi opplæring i refleksjon og i bruk av modeller, samt å sikre en støttende kultur og regelmessig oppfølging. Effekter kan vurderes gjennom kvalitativ tilbakemelding, endringer i praksis eller prosjektresultater.