referanseteknikk

Referanseteknikk er et sett av metoder og prinsipper som brukes for å etablere, vedlikeholde og anvende referanseverdier og referansematerialer i måleprosesser for å sikre nøyaktighet og sammenlignbarhet av resultater. Hovedmålet er sporbarhet, det vil si at resultater kan knyttes tilbake til kjente referanseverdier gjennom en dokumentert kalibreringskjede.

De viktigste komponentene inkluderer referansematerialer, referansemetoder, kalibrering av instrumenter og analyseprosesser, vurdering av måleusikkerhet og interlaboratoriske sammenligninger for å evaluere konsistens mellom ulike måleoppsett. Arbeidsflyten innebærer å definere hva som skal måles, velge eller produsere egnet referansemateriale eller referansemetode, gjennomføre kalibrering og justering, beregne og anvende måleusikkerheter, samt dokumentere sporbarhet og resultater.

Anvendelsesområder spenner fra laboratorieanalyse i kjemi og fysikk til produksjonskvalitetskontroll, miljøovervåking og helsetjenester, hvor referanseteknikken bidrar til at resultater er sammenlignbare over tid og mellom enheter. Relevante standarder og organisasjoner inkluderer ISO/IEC 17025 og ISO 17034, samt nasjonale metrologiinstitutter og internasjonal samordning gjennom BIPM. Referanseteknikk anses som en grunnleggende del av kvalitetsstyring og akkreditering.