referanseenergi

Referanseenergi er et beregnet energibehov som brukes som en standardisert referanse ved vurdering av et byggs energieffektivitet. Den representerer energibehovet til et bygg som oppfyller samme funksjon, størrelse og bruk som det faktiske bygget, i et standardisert klima og under forutsetninger for driftsmønster og innvendige varmetilskudd. Måleenheten er vanligvis kilowattimer per år per kvadratmeter (kWh/m²·år) eller lignende.

I norsk byggeregulering brukes referanseenergi som baseline i energiytelsesberegninger og i energimerking av bygg. Ved utforming og godkjenning av nye bygg sammenlignes prosjektets beregnede energibruk med referanseenergien for å vurdere om kravene til energieffektivitet er oppfylt. Dette gir en ensartet måte å benchmarke bygg og stimulere til forbedringer i bygningsskallet, ventilasjon, varme- og kjølesystemer samt installasjoner for varme vann.

Beregningsgrunnlaget for referanseenergi baseres på en referansebygning som har samme bruksfunksjon og størrelse som den faktiske bygningen, identiske arealer og bruksmønstre, og brukes klimadata fra standardiserte kilder. Beregningen tar hensyn til byggematerialer, installasjoner og typiske driftsbetingelser, og gir et tall som indikerer forventet energibehov under standardiserte forhold, uavhengig av faktisk energiforbruk eller energikilder i bygget.

Referanseenergi er dermed et nøkkelbegrep i evaluering av byggnær energieffektivitet og i prosesser som energimerking og forskriftskrav.