referanseenergien

Referanseenergien er det forventede eller identifiserte baseline-energiforbruket i en referansessituasjon som brukes som sammenligningsgrunnlag for å vurdere energitiltak eller faktisk energibruk. I praksis brukes referanseenergien for å beregne energibesparelser ved å sammenligne forventet eller oppnådd forbruk med baselineverdien. Begrepet brukes i bygg- og energianalyser, som energisertifikater, energieffektiviseringsprogrammer, livssyklusanalyser og politisk evaluering.

Hvordan den fastsettes: Referanseenergien tilordnes en gitt kontekst, og avhenger av klima, bygningsstandard, størrelse, bruksmønster og teknologier. Den kan være avledet fra historisk forbruk, statistiske referansenormer eller regulatoriske baseline-verdier. Verdien er derfor kontekstavhengig og kan justeres ved endringer i bruk og forhold.

Bruk og betydning: I beregninger angir referanseenergien hva som ville blitt brukt i en ikke-forbedret eller standard bygning. Energieffektiviseringstiltak må da vise en reduksjon i forhold til denne referansen. Dette hjelper med å kommunisere effekt, beregne kost-nytte og klimapåvirkning.

Begrensninger: Verdien avhenger av datakilder og antakelser om oppførsel og forhold. Endringer i bruksmønstre, tidspunkt og klimaforhold kan påvirke nøyaktigheten av referanseenergien.

Referanseenergien er et sentralt verktøy i vurderinger av energibesparelser og effekt av tiltak, og dens spesifikasjon følger ofte relevante standarder eller regulatoriske rammer.