reduksjonoksidasjon

Reduksjon–oksidasjon, ofte forkortet redoks, er en gruppe kjemiske reaksjoner der elektroner overføres mellom stoffer og oksidasjonstall endres. I en redoksreaksjon foregår oksidasjon og reduksjon alltid samtidig i forskjellige stoffer. Den som gir elektroner, kalles reduksjonsmiddel og blir derfor oksidert; den som tar opp elektroner, kalles oksidasjonsmiddel og blir derfor redusert.

Et grunnleggende prinsipp er at elektronene må balanse i reaksjonen. En vanlig måte å gjøre dette på er gjennom halvsreaksjoner. Som eksempel reagerer natrium med klor: oksidasjon: Na → Na+ + e-, reduksjon: Cl2 + 2 e- → 2 Cl-. For å balansere, multipliser oksidasjonsleddet med to og legg sammen: 2 Na + Cl2 → 2 NaCl. Slike balanserte redoksreaksjoner viser hvordan elektroner overføres mellom stoffer.

Reduksjonspotensialer og celleres potensialer brukes til å vurdere hvor lett et stoff blir redusert, og til å forutsi om en redoksreaksjon er spontan under standardbetingelser. Redoksreaksjoner måles i standardpotensialer (E°) og kombineres ofte i celledrift for å beregne om en reaksjon vil skje og hvor mye energi som kan utvinnes.

Redoksprosesser er sentrale i mange felt: biokjemi og metabolisme (for eksempel NAD+/NADH-omsetning), elektro-kjemi og batterier, korrosjon og materialvitenskap, miljø- og vannkjemi, samt analytiske metoder som redoks-titrering. Forståelsen av reduksjon og oksidasjon gir innsikt i energiomsetning, kjemiske sykluser og tekniske anvendelser.