reduksjonsmiddel

Reduksjonsmiddel er et stoff som gir elektroner i en redoksreaksjon og dermed blir oksidert. Det motsatte er oksidasjonsmiddel, som tar opp elektroner og blir redusert. Effekt og styrke som reduksjonsmiddel måles ofte ved standard reduksjonspotensial (E°); jo lavere (mer negativt) E°, desto sterkere er reduksjonsmiddelet i vannige løsninger.

Eksempler og kategorier: I industrien er hydrogengass (H2) og karbonmonoksid (CO) kjente reduksjonsmidler, for eksempel ved reduksjon av metalloksider i høye temperaturer. Metaller som sink og jern fungerer også som reduksjonsmidler i reaksjoner med sterke oksidasjonsmidler. I organisk kjemi brukes reduksjonsmidler som natriumborohydrid (NaBH4) og litiumaluminiumhydrid (LiAlH4) til å redusere karbonylforbindelser og andre grupper. Mildere reduksjonsmidler inkluderer askorbinsyre (vitamin C) og natriumdithionitt (Na2S2O4). I fotografi og matindustrien benyttes reduksjonsmidler for å motvirke oksidasjon, for eksempel i utviklere eller som konserveringsmidler.

Biologisk relevante reduksjonsmidler inkluderer koenzymer som NADH og NADPH som deltar i metabolismen. Mange reduksjonsmidler er reaktive og må håndteres med forsiktighet; de kan være brannfarlige, reagere med vann eller oksygen, og generere giftige gasser under visse forhold.

Se også: oksidasjonsmiddel, redoksreaksjon, reduksjonspotensial.