prosessautomatisering

Prosessautomatisering er teknologier og praksiser for å kontrollere, overvåke og optimalisere industrielle prosesser. Systemene baserer seg på sensorer, aktuatorer og styringsenheter som samhandler for å regulere temperatur, trykk, flow og andre prosessvariabler i sanntid. Målet er pålitelighet, kvalitet og effektiv bruk av energi og råstoffer.

Hovedkomponentene er feltutstyr (sensorer og aktuatorer), kontrollsystemer (DCS eller PLC), overvåkingssystemer (SCADA), samt produksjonsledelse og edb-løsninger som MES og ERP. Data lagres i historikk og tilgjengeliggjøres for alarmer, rapportering og optimalisering.

Arkitektur deler ofte inn i felt- og kontrollnivå, overvåkningsnivå og planleggings-/forretningsnivå. Standarder som ISA-95 og ISA-88 regulerer modellering av batch- og produksjonsprosesser, mens OPC UA og ulike kommunikasjonsprotokoller sikrer interoperabilitet mellom utstyr fra ulike leverandører.

Typiske bruksområder er kjemisk industri, olje og gass, næringsmiddel og drikke, legemiddelproduksjon samt vann- og avløpsbehandling. Prosessautomatisering brukes både i kontinuerlige og batchbaserte produksjonslinjer, og støtter både prosesskontroll og produksjonsstyring.

Fordeler inkluderer økt produktkvalitet, høyere driftseffektivitet, bedre ressursutnyttelse og dokumentasjon for reguleringer. Utfordringer omfatter cybersikkerhet, interoperabilitet, kapitalkostnader og behovet for kompetent vedlikehold og endringsledelse.

Livssyklusstilnærming er vanlig: design, implementering, idriftsettelse og vedlikehold. Fremtidige trender inkluderer modellerbasert kontroll, prediktivt vedlikehold, IIoT og skybaserte løsninger som muliggjør større dataanalyse og fjernovervåkning.