projeksjonsretningen

Projeksjonsretningen er retningen langs hvilken et objekt blir projisert ned på en projeksjonsflate eller synsfelt. Den defineres av en ikke-null vektor d som angir linjene langs hvilke projeksjonen skjer. For et punkt P i rommet finner man P' hvor linjen gjennom P i retning d møter projeksjonsflaten π.

I praksis beskrives ofte to hovedtyper: ortografisk og perspektiv projeksjon. Ved ortografisk projeksjon er projeksjonslinjene parallelle og normalt rettet mot projeksjonsflaten; avbildningen er derfor parallell og forvrenger ikke vinkler, men objektenes størrelse endres med avstand. Ved perspektiv projeksjon konvergerer projeksjonslinjene i et brennpunkt (ofte kamera eller øye), og objekter nær brennpunktet virker større enn de lenger unna, noe som gir realistisk dybde.

I datagrafikk og 3D-modellering angis projeksjonsretningen ofte av kameraets synslinje. Valget av retning påvirker hvilke deler av scenen som er synlige, samt hvordan skala, vinkler og forvrengning opptrer. I kartografi brukes begrepet i enkelte oblique-projeksjoner der projeksjonsretningen bestemmes av retningen til projeksjonslinjene i forhold til jordoverflaten; i praksis er det vanlig å fokusere på valg av projeksjonsflate og senter.

Det er viktig å merke at projeksjonsretningen sammen med projeksjonsflaten bestemmer hvilken forvrengning som oppstår i avbildningen, inkludert hvor og hvordan former og areal blir endret.