produktkomplexitet

Produktkomplexitet beskriver graden av innbyrdes avhengighet og variasjon i et produkt. Den omfatter antall komponenter, grensesnitt, konfigurasjonsalternativer, programvare og teknologiske krav som må fungere sammen. Høy kompleksitet kan gi større funksjonalitet, men øker også utviklings- og produksjonsrisiko samt tid til marked.

Dimensjoner inkluderer strukturell kompleksitet (antall deler og subsystemer), konfigurasjonsmessig kompleksitet (varianter og tilpasning), atferds- eller kontrollkompleksitet (logikk og programvare) og kunnskapsmessig kompleksitet (brukeropplæring og dokumentasjon). I tillegg kommer logistisk og leverandørmessig kompleksitet knyttet til forsyningskjede og regulatoriske krav.

Måling og vurdering gjøres ofte ved arkitektur- og modulvurdering: antall grensesnitt, avhengigheter mellom komponenter, antall varianter og graden av standardisering. Metoder inkluderer modellbasert vurdering, kompleksitetsindekser og grafbaserte analyser av avhengigheter.

Effekter: produktkompleksitet påvirker utviklingstid, kostnader, risiko for forsinkelser, kvalitetsnivå og vedlikeholdskostnader. For brukeren kan kompleksitet påvirke brukervennlighet og konfigurasjon. Bedrifter søker ofte balanse mellom funksjonalitet og enkelhet.

Håndtering: strategier inkluderer modulær design og plattformbasert utvikling for å kapsle kompleksitet; standardisering av grensesnitt og komponenter; design for produksjon og montering (DFMA); aktiv konfigurasjonsstyring og PDM. Gjennomgå risikofaktorer tidlig og tilpass arkitektur etter behov.