precesjon

Precesjon, eller precession på engelsk, refererer til den langsomme endringen i orienteringen av en objekts rotasjonsakse i forhold til fjerne stjerner. I astronomi betegner begrepet vanligvis den aksevise precesjonen til Jorden, den gradvise vrengningen av planetens akse forårsaket av gravitasjonelle-torques fra solen og månen på Jordens ekvatoriale bulge. Denne effekten får aksen til å beskrive en kjegleformet bevegelse med en periode på omtrent 25 700 år (ofte angitt som ca. 26 000 år).

Som følge av dette forskyver posisjonen til de himmelske polene og ekvinoktene seg langs ekliptikken. Det vernal keesens, eller vårinnsatsen, beveger seg vestover langs ekliptikken med omtrent 50 buesekunder per år, slik at stjernenes identitet som peker mot polene endres over århundrer og koordinatene i astronomiske kataloger dras med. Fenomenet er forskjellig fra nutasjon, en mindre og kortsiktig svingning som ligger oppå precessjonen og skyldes månens skiftende baneinnfall.

Hipparchus blir tradisjonelt kreditert for å ha oppdager precesjon i antikken ved å sammenligne sine observasjoner med tidligere astronomers arbeid.

Precesjon forekommer også i andre himmellegemer og i bane-dynamikk: aksevis precesjon endrer orienteringen av en kropps rotasjonsakse, mens apsidal precesjon handler om den gradvise rotasjonen av den elliptiske banen hovedakse.