praktiseringsbaserte

Praktiseringsbaserte refererer til kunnskap, metoder og tilnærminger som er direkte forankret i faglig praksis i stedet for å være utelukkende teoretiske. Begrepet understreker at innsikt og løsninger utvikles gjennom erfaring med faktiske arbeidssituasjoner, og ofte i samarbeid mellom praktikere og forskere. I norsk akademisk og profesjonell sammenheng brukes det både om praksisnær undervisning og praksisbasert forskning.

Praktiseringsbaserte tilnærminger finner sted i en rekke felt, blant annet helsevesen, utdanning, sosialt arbeid og næringsliv. I utdanning brukes praksisbasert undervisning for å knytte teoretiske konsepter til virkelige situasjoner gjennom casestudier, praksisplasser og refleksjon. Innen forskning refererer praksisbasert forskning til studier som foregår i eller tett knyttet til praksisfeltet, ofte med mål om umiddelbar relevans og forbedring av praksis.

Kjennetegn ved praktiseringsbaserte tilnærminger inkluderer kontekstualitet og situert kunnskap, samskaping av kunnskap mellom praktikere og forskere, og iterative sykluser av handling og refleksjon. Forståelsen av praksis utvikles i samarbeid og blir ofte tilpasset lokale forhold og behov. Teoretisk rammeverk kommer ofte som veiledning heller enn som det eneste utgangspunkt, og det legges vekt på anvendelighet og relevans.

Fordeler inkluderer høy relevans, direkte anvendbarhet og profesjonell utvikling, mens begrensninger kan være utfordringer med generaliserbarhet, metodisk kompleksitet og behov for tid, ressurser og kvalitetsvurdering. Metodisk bruker praktiseringsbaserte tilnærminger ofte aksjonsforskning, designbasert forskning, casestudier og praksisnær evaluering.