plastmateriale

Plastmateriale er syntetiske eller biobaserte polymerer som brukes for å lage plastprodukter. De består av lange kjeder av monomerer og oppstår gjennom kjemisk polymerisering. Plastmaterialer deles ofte i thermoplaste og thermosetter. Thermoplaste blir myke ved oppvarming og kan omformes flere ganger, mens thermosetter herder og ikke kan omformes ved enkel oppvarming.

Vanlige plastfamilier inkluderer polyetylen (HDPE og LDPE), polyetylen tereftalat (PET), polypropen (PP), polystyren (PS), polyvinylklorid (PVC), polykarbonat (PC) og polyamider (PA). Biobaserte polymerer som polylaktid (PLA) og enkelte biopolymerer brukes også. Egenskapene varierer betydelig og bestemmes av molekylstrukturen, molekylvekt og tilsetningsstoffer som fyllstoffer, myknere og flammehemmere.

Produksjon skjer ofte fra petrokjemiske råvarer gjennom polymerisasjon av monomerer. Hovedkategoriene er addisjonspolymerisering og kondensasjonspolymerisering, ofte ved bruk av spesifikke katalysatorer. Etter produksjon bearbeides plastene i prosesser som sprøytestøping, ekstrudering, blåsefilmproduksjon og termisk forming.

Plastmaterialer har bred anvendelse i emballasje, bygg og anlegg, bilindustrien, elektronikk og medisinsk utstyr. De er ofte lette, har god kjemisk motstand og kan formes i komplekse geometrier, men de kan være brannfarlige og avhenge av tilsetningsstoffer for ytelse og sikkerhet.

Miljømessig gir plast utfordringer fordi mange typer ikke er biologisk nedbrytbare og bidrar til avfallsstrømmer og marin forurensing. Behandling skjer i varierende grad gjennom mekanisk resirkulering, kjemisk resirkulering og energiutnyttelse. Sirkulærøkonomi fokuserer på design for gjenvinning, høyere innhold av resirkulert materiale og bedre sortering.

Forskning retter seg mot utvikling av bioplast, gjenvinningsprosesser og nye polymerer med lavere miljøavtrykk og forbedrede egenskaper.