perfusjonsbehov

Perfusjonsbehov beskriver mengden og forholdene for blod- eller væskeflyt som kreves for å opprettholde vevets metaboliske behov og funksjon. Begrepet brukes blant annet i organvern, anestesi og intensivmedisin, samt i maskinbasert perfusjon som hjerte-lunge bypass og organperfusjon.

Det konkrete behovet varierer mellom vev og tilstand. De viktigste parameterne er blodstrøm (flow), perfusjonstrykk og oksygenleveranse (DO2). Oksygenforbruk (VO2) må tilstrebes å være dekket av tilført oksygen for å opprettholde aerob metabolisme. Temperatur har stor betydning: lavere temperatur reduserer metabolsk aktivitet og dermed perfusjonsbehovet, mens normal kroppstemperatur gjerne krever høyere DO2. Sammen med blodets sammensetning (hematokrit), pH, glukose og elektrolytter påvirkes vevenes behov for perfusjon og næring.

Perfusjonsbehovet oppstår ofte i kliniske situasjoner som hjerte-lunge bypass, maskinperfusjon av organer (hjerne, hjerte, lever, nyrer, lunger), eller ved ECMO-støtte. Monitoring av perfusjon fokuserer på sirkulerende flow og trykk, samt vitale surstofferingsparametre som MAP, venøs oksygenmetning, lactat og urinproduksjon. Målet er å sikre tilstrekkelig DO2 til VO2 og å unngå vevshypoksi, samtidig som overperfusion unngås for å unngå ödem eller mekanisk skade.

Tilnærminger for å møte perfusjonsbehovet inkluderer justering av sirkulasjon og temperatur, optimalisering av blodets oksygenbærende kapasitet (for eksempel ved transfusjon ved behov), og riktig sammensetting av perfusat eller blod i maskinbaserte systemer.