pasientutvelgelse

Pasientutvelgelse er beslutningsprosessen som avgjør hvilke pasienter som får tilgang til behandling, tester eller andre helsetjenester når ressursene er begrenset og ikke alle kan få tilbudet samtidig. Begrepet brukes i ulike sammenhenger, blant annet ved organtransplantasjon, intensivbehandling, onkologi og palliasjon, samt i katastrofe- eller krisesituasjoner hvor prioritering er nødvendig.

Hovedaspekter ved pasientutvelgelse er medisinsk indikasjon og forventet nytte, hastende behov og sannsynligheten for bedring eller overlevelse. Andre forhold kan være livslønn, forventet livskvalitet, samtykkekompetanse og pasientens verdier og preferanser. Etiske prinsipper som rettferdighet, nytte, ikke- skadelighet og autonomi brukes for å veilede beslutningene. Prosessene er ofte basert på kliniske retningslinjer, tverrfaglige team og dokumenterte vurderingsverktøy eller poengsystemer for å gjøre beslutningene gjennomsiktige og reproduserbare.

I organtransplantasjon er målet å balansere behov og sannsynlighet for vellykket behandling mellom pasienter på venteliste, ofte ved hjelp av sykdomsgrad, prognose og forventet nytte. I intensivomsorg og katastrofesituasjoner fokuserer prioriteringen på reversibilitet og sannsynligheten for nytte av behandling. Innen dyrkning av terapi eller dyrebare ressurser vurderes også evidensgrunnlag, kostnadseffektivitet og pasientpreferanser.

Etiske utfordringer inkluderer risiko for skjevhet og diskriminering basert på alder, kjønn, sosioøkonomiske forhold eller andre faktorer. Derfor er regelverk, tilsyn og regelmessig revisjon viktige for å sikre rettferdighet, åpenhet og tillit i pasientutvelgelsesprosesser.

---