partitjonstasten

Partisjonstasten, ofte kalt partition key, er et begrep brukt i databaser og distribuerte systemer for å avgjøre hvilken partisjon en dataenhet tilhører. Partisjonering deler data inn i flere separate enheter, ofte for å forbedre skalerbarhet, ytelse og tilgjengelighet. Verdien av partisjonstasten brukes av en partisjoneringsfunksjon til å mappe hvert rad eller dokument til en bestemt partisjon, enten gjennom hashing, rekkeviddefordeling eller andre kriterier.

I praksis kan ulike typer partisjonering anvendes. Hash-basert partisjonering bruker verdien av partisjonstasten til å beregne et partisjonsskilt, slik at data jevnt fordeles på tvers av partisjoner. Rekkeviddebasert partisjonering fordeler data etter et bestemt funksjonsområde (for eksempel dato), mens listebasert partisjonering grupperer data etter forhåndsdefinerte verdier i listen. Valg av partisjonstasten påvirker datadistribusjon, ytelse og spørsmålskompleksitet.

Eksempler på bruk inkluderer å bruke kundeID eller land som partisjonstast for en kundedatabase, eller å bruke en relógke-tidsstempel i loggdata. Mange moderne databaser og lagringssystemer, som NoSQL-databaser og skybaserte tjenester, støtter partisjonering og bruker partisjonstasten som en del av primær- eller shard-key.

Fordeler ved riktig valg av partisjonstasten inkluderer bedre parallellitet, skalerbarhet og lokalitet for spørringer. Utfordringer kan være skjev fordeling (hot partitions) og komplekse spørringer som må samkjøre data fra flere partisjoner. Det anbefales å velge en nøkkel med høy kardinalitet og lav sannsynlighet for endringer over tid. Se også partisjonering og sharding.