partikkelomslag

Partikkelomslag er en prosess der en eller flere lag av et annet materiale påføres en kjernepartikkel for å danne et skall rundt den. Formålet er å endre partikkelens overflateegenskaper, beskytte den mot miljøpåvirkninger, kontrollere frigivelse av innholdet, eller introdusere nye funksjonaliteter som biokompatibilitet eller stabilitet.

Omslaget skjer ofte som et kjerne–skall-system der kjernen gir de ønskede egenskapene (for eksempel magnetiske eller optiske egenskaper) og skallet gir beskyttelse eller funksjonalitet (som hydrofili eller hydrofobitet, stabilisering i væsker eller målrettet leveranse). Materialene som brukes til skall varierer fra biokompatible polymerer som alginat, kitosan og polyvinylalkohol til lipider og uorganiske skall som silika. Belegg kan være statiske eller lag-for-lag, og kan innebære kjemisk eller ikke-kjemisk binding mellom kjernen og skallet.

Vanlige metoder for partikkelomslag inkluderer emulsjonsteknikker med etterfølgende tørking, coacervation, lag-for-lag-deponering, sprøytestøping og overflatekapping gjennom elektrostatisk eller kjemisk adsorpsjon. Valg av metode avhenger av ønsket skalleegenskap, støv-/partikkelstørrelse, og driftsbetingelser.

Anvendelser spenner fra legemiddel- og næringsmiddelindustrien til materialvitenskap og kosmetikk. Innen farmasi brukes partikkelomslag for kontrollert frigivelse og målrettet levering, mens innen mat og kosttilskudd bidrar det til bedre stabilitet og smakmaskering. Utfordringer inkluderer kostnader, skaleffektivitet og potensielle toksikologiske vurderinger. Se også kjerne–skallpartikler og overflatebehandling.