partikkelfordeling

Partikkelfordeling beskriver hvordan partikler i en prøve fordeler seg med hensyn til størrelse, masse eller antall. Den mest brukte varianten er partikkelfordeling i størrelse (partikkelstørrelsesfordeling, PSD), som kvantifiserer fordelingen av partikkelstørrelser i et materiale. PSD kan uttrykkes som en differensiell fordeling n(d) eller som en kumulativ fordeling F(d). PSD kan være basert på antall, volum eller masse; disse tre representerer ulike øyeblikk og gir forskjellige utsnitt av prøven.

Måleteknikker: Sieveanalyse brukes for grovere partikler og gir en grei klassifisering i mesh-størrelser. For submikroners partikler brukes ofte laserstrålediffusjon (laser diffraction) eller dynamisk lysstøtning (DLS) som gir raskt estimat av PSD. Coulter-kanter teller er tradisjonelt brukt for volum- eller tellingsfordeling, mens bildeanalyse av mikroskopiske bilder gir direkte visuell kontroll. Sedimentasjon basert på Stokes' lov er også brukt i væskebaserte systemer.

Vanlige størrelsesmåleenheter inkluderer diameter ved halvtellingspunkter, D10, D50, D90, og overordnede mål som Dv, Dc og Dn avhengig av definisjonen og basis (antall, volum eller masse). Monodisperse prøver har liten bredde i PSD, mens polydisperse prøver viser bred fordeling og høy polydispersitetsindeks.

Betydning: PSD er viktig i farmasøytisk kvalitetssikring, materialvitenskap, miljøovervåkning og prosesskontroll fordi størrelse påvirker oppløselighet, stabilitet, fordøyelighet, filtration og transport. Resultatene må tolkes med kjennskap til målemetoden og prøvens behandling for å unngå bias og agglomerering.