overvåkingskameraer

Overvåkingskameraer er elektroniske enheter som registrerer bilder og video av et bestemt område. De brukes for å avdekke og forebygge kriminalitet, forbedre sikkerheten og dokumentere hendelser i både offentlige rom og private eiendommer. Opptakene kan lagres for senere etterforskning eller overvåkes i sanntid.

Teknisk kan overvåkingskameraer være analoge CCTV-kameraer tilkoblet en DVR eller IP-kameraer som sender video over et nettverk og lagres i en NVR eller skytjeneste. Kameraene finnes i varianter som vegg- og takmonterte, dome- eller bulletdesign, og PTZ-kameraer som kan panorere og zoome. Oppløsning, fargedybde og nattmodus varierer.

Opptaksdata lagres vanligvis lokalt på harddisk i DVR/NVR eller eksternt i skylagring, og tilgangen er begrenset til autorisert personale. Mange systemer har funksjoner som bevegelsesregistrering, region-of-interest og kryptering for å beskytte innholdet.

Bruk av overvåkingskameraer er underlagt personvernlovgivning. I Norge reguleres innsamlingen av personopplysninger av GDPR og norsk personopplysningslov, med veiledning fra Datatilsynet. Det kreves tydelig skilting, formålsbegrensning, behovsmessighet og begrenset lagringstid. Registrerte har rett til innsyn og i noen tilfeller rett til sletting eller korrigering.

Fordeler inkluderer avskrekking, rask oppklaring av hendelser og dokumentasjon. Ulemper omfatter potensielle personverninngrep, sikkerhetsrisiko ved hacking og begrensninger knyttet til felt av dekning og datatilgjengelighet.