overgangssignaler

Overgangssignaler er trafikksignaler som styrer fotgjengeres kryssing ved veier og i gangfelt. De gir fotgjengere tillatelse til å krysse når det er trygt, og signaliserer når de må vente. Systemet er vanligvis koordinert med kjøretøytrafikken for å forbedre sikkerheten og effektiviteten i krysset.

Et overgangssignal består ofte av et visuelt fotgjengersignal, der en vandrende figur indikerer at det er lov å krysse, og en hånd eller stopp-ikon når det ikke er trygt. Mange systemer inkluderer også nedtellingstider slik at fotgjengere kan se hvor mange sekunder som er igjen. I tillegg finnes lydsignaler og taktile elementer for synshemmede, som korte toner og berørbare ledelinjer.

Driften skjer vanligvis når en fotgjenger trykker på en knapp for å be om kryssing. Signalkontrollen blir deretter overvåket slik at kryssingsfasen tilpasses, og ofte koordineres med biltrafikkens røde og grønne faser. Noen steder brukes Leading Pedestrian Interval (LPI), der fotgjengeren får et lite fortrinn før kjøretøyene får grønt.

Tilgjengelighet og sikkerhet: Moderne overgangssignaler inkluderer lydsignaler og taktile kart eller cue-systemer for synshemmede. Signalene skal være tydelige under varierende vær- og lysforhold, og de følger nasjonale regler og universell utforming. Regelmessig vedlikehold er nødvendig for å sikre riktig funksjon av lys, sensorer og lydsignaler.

Historikk og utbredelse: Overgangssignaler er vanlige i byområder verden over og varierer i utforming og regler mellom land og kommuner. Noen steder har avanserte systemer med sanntidskoordinerte signaler og fotgjengersystemer, mens andre bruker enklere, tidsbaserte løsninger.