overgangsrettferdighet

Overgangsrettferdighet er et begrep som beskriver tiltak som samfunn setter i verk etter konflikt eller autoritært styre for å håndtere alvorlige menneskerettighetsbrudd. Hovedmålene er å avdekke sannheten om hva som skjedde, stille ansvar for overgrep, gi støtte og kompensasjon til ofre, og reformere offentlige institusjoner slik at gjentakelse blir mindre sannsynlig.

Tiltakene inkluderer sannhetsutredninger eller sannhetskommisjoner, rettsoppgjør og etterforskning der det er mulig, erstatningsordninger, reform av rettsvesen og politi, samt minnesmerking og arkiver som dokumenterer bruddene. Prosessene må være inkluderende, og tar sikte på å tilpasse seg landets historiske og politiske kontekst. I noen tilfeller benyttes spesialdomstoler eller hybride domstoler.

Kritikk og utfordringer inkluderer at en balanse mellom å oppnå fred og rettferdighet kan være vanskelig, risiko for amnesti i enkelte avtaler, og at rettsoppgjør ofte ikke dekker alle ofres behov eller gir full erkjennelse. Likevel anses overgangsrettferdighet som viktig for å styrke rettsstaten og forhindre gjentakelse av brudd.

Historiske erfaringer er mangfoldige. Kjente eksempler inkluderer Sør-Afrikas sannhet- og forsoningskommisjon, Perus sannhetskommisjon, Sierra Leones sannhetsprosesser og Colombias rettslige oppgjørsordninger knyttet til fredsavtalene.