overflatevannuttak

Overflatevannuttak er en vannforsyningsmetode der råvann hentes fra overflatekilder som innsjøer og elver for bruk i drikkevannsforsyning eller i industrielle prosesser. Hovedformålet er å sikre en stabil tilførsel av råvann til et behandlinganlegg, under hensyn til kildens størrelse, kvalitet og sesongvariasjoner.

Utforming og plassering av et overflatevannuttak varierer etter kilde og behov. Inntaket ligger vanligvis i eller ved kanten av vannkilden og inkluderer inntaksrør, stillings- eller stillingsbasseng for å dempe energien i vannstrømmen, samt skjermer eller gitter for å hindre løspartikler, sedimenter og fisk. Avløps- og rensesystemer kan være integrert i inntaksstrukturen for å redusere forurensning og slam. Valg av inntaksdybde, avstand fra bunnen og årstid påvirker silt og isdannelse, og påvirker kontinuiteten i vannforsyningen.

Driften omfatter regelmessig overvåking av vannkvalitet og inntaksstrukturen. Råvann tilføres deretter behandlingsanlegg gjennom prosesser som koagulering, avklarering, filtrering og desinfeksjon for å oppnå akseptable drikkevannskvaliteter. Høye algeforekomster, forhøyet partikkelinnhold og miljøforhold som erosjon eller forurensning i nedslippsområder kan påvirke driften og krever beredskap og tilrettelegging av alternative vannkilder.

Selskaps- og myndighetsmessige rammer omfatter tillatelser, planleggingskrav og miljøhensyn. Beskyttelse av kildeområdet og forvaltningsrutiner er sentralt for å sikre langsiktig tilgang til overflatevann av tilfredsstillende kvalitet.