oppstignings

Oppstignings er en norsk substantivform som betegner handlingen eller prosessen med å stige opp eller øke i høyde. Den vanlige betegnelsen for selve fenomenet er oppstigning, mens oppstignings- brukes som bindeform i sammensatte ord som beskriver ulike aspekter av stigningen, for eksempel oppstigningsprosess eller oppstigningshøyde.

Etymologi og betydning

Oppstigning kommer fra opp- og stigning (stigende bevegelse). Oppstignings- er en grammatisk bindeform som brukes i sammensatte ord og tekniske uttrykk for å markere at ordet refererer til selve prosessen eller egenskapen ved stigningen.

Bruksområder

I daglig språk brukes oppstigning om all form for å bevege seg oppover, for eksempel når noen går opp en bakke eller klatrer et fjell. Innen vitenskap og teknikk beskriver oppstigning fenomener som fører til økt høyde eller intens opphopning av noe oppover, som geologiens oppstigning av landmasser ved platebevegelser og isostasi, eller meteorologiens oppstigning av varme luftmasser som skaper oppdrift i atmosfæren. I transport og luftfart brukes begrepet ofte om høydeforøkningen som skjer etter takeoff, altså klatrefasen av en flygning. I religiøst språkbruk forekommer oppstigning i eldre eller teologiske tekster som refererer til Kristi oppstigning, men i moderne norsk er betegnelsen vanligvis erstattet av himmelfart.

Se også

Relaterte begreper inkluderer oppstigning (grunnformen), oppstignings- som bindeform i sammensatte ord, og isostasi som en geologisk mekanisme for landets oppstigning.