oljeviskositet

Oljeviskositet er et mål på en oljes motstand mot flyt, og beskriver hvor tykk eller flytende oljen er under gitte forhold. For lubricerende oljer brukes ofte den kinematiske viskositeten ν, målt i millimeter squared per sekund (mm^2/s), også kalt centistoke (cSt). Dynamisk viskositet målt i pascal-sekunder (Pa·s) er relatert til ν via tettheten til oljen. De fleste tekniske datablad oppgir kinematisk viskositet ved spesifikke temperaturer, vanligvis ved 40 °C og/eller 100 °C.

Viskositet påvirkes av temperatur og sammensetning. Oljen blir tyngre (tykkere) når den er kald og tynnere når den er varm. Dette har betydning for smøring og energiforbruk. Bruk av multigradeoljer gir bedre flyt ved lave temperaturer samtidig som de beholder tilstrekkelig tykkhet ved høye temperaturer. For motoroljer brukes ofte SAE-viskositetsklasser som angir kaldstartsegenskaper (for eksempel 0W, 5W) og drift ved normal temperatur (for eksempel 30, 40, 50). Hydraulikkoljer benytter ofte ISO VG-klassifiseringer som beskriver viskositeten ved en standard temperatur.

Viskositetsindeks (VI) beskriver hvor mye viskositeten endrer seg med temperatur; høyere VI betyr mindre endring og bedre stabilitet over et bredt temperaturområde. Pour point angir laveste temperatur der oljen flyter, noe som påvirker oppstart og ytelse i kalde forhold.

Valg av riktig oljeviskositet avhenger av produsentens spesifikasjoner og bruksområde. Korrekt viskositet bidrar til effektiv smøring, beskyttelse mot slitasje og optimal varmeavledning, samtidig som drivstofforbruk og driftstemperatur holdes innenfor anbefalt område.