oktavforholdet

Oktavforholdet, ofte kalt oktaven, er det musikalske intervallet mellom to toner der den høyere frekvensen er dobbelt så stor som den lavere. Forholdet 2:1 gjelder uavhengig av register og utgjør selve grunnlaget for oktavens størrelse. En oktav beskrives ofte som en fordobling av frekvensen, og mellom to toner som ligger en oktav unna, vil de vanligvis ha samme navn i forskjellig register (for eksempel C til C).

I menneskelig oppfattelse oppfattes toner som ligger en oktav unna som tilhørende samme pitch class, noe som gir enhet på tvers av registre. Dette gjør det mulig å transponere fraser og musikalske ideer mellom lavere og høyere registre uten å endre den relative klangen.

I vestlig musikk oppfattes en oktav ofte som 12 halvtoner i et tempered system, altså 12 semitoner eller 1200 cents. Ulike tuningssystemer kan avvike i hvordan andre intervaller fordelingen, men forholdet 2:1 mellom de to tonene forblir konstant.

Oktavforholdet er sentralt for transponering, modulering, stemning og instrumentbygging. Det gir også grunnlaget for navngivning og organisering av toner i ulike registre og musikalske kontekster. Historisk har konseptet vært anerkjent i mange kulturer og utviklet seg gjennom antikken og middelalderen til moderne musikk.

Eksempel: C4 og C5 ligger en oktav unna.