tuningssystemer

Et tuningssystem er en modell for hvordan frekvenser tildeles til toner innenfor en oktav og hvordan disse tonene harmonerer seg i forhold til hverandre. Et sluttet system kan angi presise frekvenser eller forhold mellom dem, og det påvirker hvilke nøkler og tonefelt som høres naturlige ut. Innenfor et gitt tuningssystem kan det også være ulike måter å dele oktaven på, for eksempel i like store skritt (temperament) eller i ulike forhold som gjenspeiler naturlige intervaller.

Et sentralt skillet i tuningssystemer er mellom just-intonasjon og temperament. Just-intonasjon sørger for heltallige eller nære heltallige forhold mellom toner i en gitt klang eller tonalitet, noe som gir klare tremoler i visse tonaliteter men kan føre til uønskede dissonanser ved modulering. Temperamenter justerer disse forholdene slik at akkorder og modulasjoner fungerer bedre i flere nøkler, ofte på bekostning av perfekt heltillit i enkelte intervaller.

Historisk har mange kulturer utviklet sine egne tuningssystemer. I vestlig tradisjon dominerte Pythagoreisk tuning, just intonation, meantone og veltempererte systemer før 12-tone equal temperament (12-TET) ble standardisert, noe som gir konsistent intonasjon i alle nøkler. Ikke-vestlige tradisjoner inkluderer gammelt indisk system med sruti-nyanser og gamelanens tilpassede skalaer som slider mellom ulike temperamenter.

I dag brukes 12-TET bredt i vestlig musikk, samtidig som mikrotonale og alternative tuningssystemer stadig undersøkes i eksperimentell og tradisjonell musikk. Digital teknologi muliggjør presis kontroll av frekvenser og tilpasning av tuningssystemer i ulike instrumenter og praksiser.