oksidasjonstrinn

Oksidasjonstrinn, eller oksidasjonstilstand, er en tilsynelatende ladning som tildeles hvert atom i et molekyl eller ion for å holde rede på elektronflyt i redoksreaksjoner. Det er et bokføringsverktøy som brukes i kjemi for å beskrive hvor mange elektroner et atom har vunnet eller tapt i forhold til sitt nøytrale grunnlag, og det er ikke nødvendigvis den faktiske ladningen atomet har i molekylet.

Oksidasjonstrinn tildeles etter en rekke regler. Atomer i elementær form har oksidasjonstrinn 0. For monatomiske ioner er oksidasjonstrinn lik ionets ladning. I de fleste forbindelser har hydrogener oksidasjonstrinn +1 og oksygen −2 (unntak som peroksider hvor oksygen er −1, og i forbindelser som OF2 hvor oksygen er +2). Fluor har alltid oksidasjonstrinn −1 i forbindelser; andre halogener følger ofte −1, men kan ha forskjellige verdier i komplekse forbindelser. Summen av oksidasjonstrinnene i en nøytral kjemisk formel er alltid 0, og i et ion er summen lik ladningen. Overgangsmetaller kan ha flere forskjellige oksidasjonstilstander i ulike forbindelser, noe som gir variasjon i deres kjemiske egenskaper.

Eksempler: i CO2 er karbonets oksidasjonstrinn +4; i CH4 er karbon −4; i H2SO4 er svovel +6; i Fe2O3 er jern +3. Oksidasjonstrinn brukes til å balansere redoksreaksjoner, til å evaluere elektronoverføring i reaksjoner og i elektrochemie for å forstå spenninger og reaksjoners forløp. Det skiller også uttrykk som oksidasjonstall fra formell ladning og gir et verktøy for systematisk analyse av kjemiske forbindelser.