oksidasjonspotensialet

Oksidasjonspotensialet er et mål på et redoksystems tendens til å avgi elektroner. Det er et kvantitativt uttrykk for styrken av et oksidasjonsmiddel. Et høyt oksidasjonspotensial indikerer at en substans lett oksideres, mens et lavt oksidasjonspotensial indikerer at den motsetter seg oksidasjon. Potensialet måles vanligvis i volt (V) og er definert som forskjellen i elektrisk potensial mellom to halvceller i en elektrokjemisk celle.

Begrepet er nært knyttet til reduksjonspotensialet, som måler et redoksystems tendens til å motta elektroner. Oksidasjonspotensialet er det negative av reduksjonspotensialet for samme reaksjon. For en gitt reaksjon er det et standard oksidasjonspotensial, betegnet med E°, som bestemmes under standardbetingelser, typisk 25°C og 1 atmosfæres trykk, med konsentrasjoner på 1 M for oppløste stoffer.

Oksidasjonspotensialet er et viktig konsept innen kjemi, spesielt i studiet av elektrokjemi og kjemisk kinetikk. Det brukes til å forutsi retningen av spontane redoksreaksjoner og til å beregne den teoretiske arbeidsmengden som kan utvinnes fra en elektrokjemisk celle. For eksempel kan man ved å sammenligne oksidasjonspotensialene til to stoffer avgjøre hvilket som vil oksideres og hvilket som vil reduseres når de kommer i kontakt med hverandre.