nytteanalys

Nytteanalyse, eller nytteanalyse i økonomisk beslutningsfaglig språkbruk, er en metode som vurderer alternativer ut fra den forventede nytten de gir for beslutningstakere eller samfunnet. Den fokuserer på verdien eller tilfredsstillelsen som ulike utfall gir, og tar høyde for usikkerhet og risikopreferanser. Nytte kan representeres gjennom en egen nyttefunksjon eller omgjøres til monetær verdi ved hjelp av betalingsvillighet eller likeverdige mål.

Metoden bygger på prinsippet om forventet nytte: man legger sammen nytten av hvert utfall multiplisert med sannsynligheten for dette utfallet, og sammenligner alternativer under usikkerhet. I praksis kan nytteanalysen integrere flere kriterier gjennom multi-kriterieanalyse eller konvertere helse- eller miljøutfall til nytteverdier, for eksempel ved bruk av kvalitetjusterte leveår (QALY) i helseøkonomi. Data til nytteverdien kan innhentes via respondenters betalingsvillighet, preferanseundersøkelser eller indirekte mål som atferdsmønstre.

Anvendelser av nytteanalyse finnes i offentlige beslutninger, helseøkonomi, miljø- og transportpolicy, samt andre områder der beslutninger påvirker ulike aktører og utfall. En vanlig variant er kost-nytteanalyse, hvor nytten omsettes til økonomiske termer for å kunne sammenligne med kostnader. Fordeler inkluderer en strukturert, transparent beslutningsprosess; ulemper inkluderer subjektivitet i nytteverdier, utfordringer med å måle ikke-markedsverdi og usikkerhet rundt fremtidige utfall.

Relaterte konsepter inkluderer forventet nytte-teori, betalingsvillighet, og MCDA. Nytteanalysen forutsetter ofte fullstendig preferanseordning og rasjonell atferd, noe som også utløser kritikk rundt målefeil, kulturelle forskjeller og konsekvenser av å monetisere nytte.