nukleotidbaserte

Nukleotidbaserte refererer til egenskaper, molekyler og prosesser som er bygget av eller avhenger av nukleotider. Begrepet brukes ofte i sammenheng med nukleinsyrer som DNA og RNA, men dekker også en rekke små eller koenzymer og signalmolekyler som består av ett eller flere nukleotider. I bred forstand betegner det enhver komponent eller mekanisme som hviler på nukleotider.

Nukleotider består av tre deler: en sukkeleenhet (deoksyribose i DNA, ribose i RNA), en fosfatgruppe og en nitrogenbase (adenin, guanin, cytosin og tymin i DNA, der tymin erstattes av uracil i RNA). De kobles sammen i kjeder via fosfodiesterbindinger mellom sukkerenheter og fosfatgrupper, og danner backbones i nucleic acids. DNA opptrer som to antiparallelle kjeder med baseparingene A–T og C–G; RNA er vanligvis enkeltkjede og kan folde seg i sekundære strukturer.

Nukleotidbaserte molekyler har flere viktige roller: som informasjonsbærere i genetisk materiale (DNA og RNA), som energibærere og kofaktorer (ATP, GTP, NAD+, FAD) og som sekundære budbringere i signalveier (cAMP, cGMP). Enkelte RNA-molekyler fungerer som ribozymer og katalysatorer. Nukleotider inngår også i strukturelle koenzymer og i mange enzymers katalytiske mekanismer.

I forskning og medisin brukes nukleotidbaserte byggesteiner i teknologier som polymerasekjedereaksjon (PCR), sekvensering og syntetisk DNA eller RNA for ulike formål. Nukleotidanaloger og metabolitter er viktige som legemidler eller verktøy i terapi og diagnostikk.

Se også: nukleinsyrer, nukleotider, genetikk, biokjemi.