notasjonssystemer

Notasjonssystemer er formelle sett av symboler og regler som brukes til å representere informasjon, prosesser eller fenomener på en standardisert måte. De gjør det mulig å kommunisere presist, lagre data og igangsette automatisert behandling innen ulike fagområder.

Et notasjonssystem består av symbolene selv, syntaktiske regler (grammatikk), semantisk betydning og konvensjoner for kontekst og videreutvikling. Behovet for entydighet, uttrykksevne, innlærbarhet, konsistens og kompatibilitet med verktøy og eksisterende praksis har avgjørende betydning for design og anvendelse.

Eksempler på notasjonssystemer spenner bredt. Innen musikknotasjon bruker man noter og linjer for å formidle tonehøyde og rytme; moderne praksis inkluderer også digitale formater som MIDI og MusicXML for lagring og utveksling. I matematikk og naturfag brukes symboler og relasjoner som gjør beregninger og argumentasjon presise, ofte utsatt for implementasjon i tekstsettere som LaTeX. Kjemisk notasjon omfatter elementsymboler, kjemiske forbindelser og balanserte reaksjoner, samt strukturnotasjoner og SMILES for digitale vurderinger. Lingvistikk bruker fonetiske notasjoner som IPA for transkripsjon og syntaksanotasjon som tree-diagrammer for å beskrive setninger. I informatikk angir notasjoner programmeringsspråkets syntaks og formelle språk, hvor grammatikker styrer hvilke setninger som er syntaktisk gyldige og hvordan parsere skal fungere.

Utviklingen av notasjonssystemer fremmer presisjon og interoperabilitet. Standardisering og konvertering mellom systemer muliggjør effektiv utveksling og videre behandling på tvers av domener.