nilkkanivelen

Nilkkanivelen, kjent som ankelen i vanlig språkbruk, er et riktig sylinderformet synovialledd som kobler leggen til foten. Det bærer mye av kroppens vekt i hvile og ved gange, og tillater kontrollert bevegelse av foten i forhold til leggen.

Anatomi og leddforbindelser: Ankelleddet består av talocruralleddet (ankelen riktig) dannet av tibias og fibulas distale ender som danner en gårdsmortise rundt talus. Distal tibiofibulært ledd, en syndesmosis mellom tibia og fibula, stabiliserer mortisen. Ankelkomplekset omfatter også subtalarleddet mellom talus og calcaneus, som tillater inversjon og eversion. Brusk-kledd overflate dekker tibialplaten og talusdomen for glidende bevegelser.

Ligamenter og kapsel: Leddet er omgitt av en synovial kapsel og støttet av flere ligamenter. Medialt er deltoideallet ligamentsamarbeid som gir sterk støtte mot valgus. Lateralt er de ligamente talofibularis anterior, calcaneofibularis og posterior, som motstår inversion. Distale tibiofibulære ligamentsystemer bidrar til stabilitet i stammenes rotasjon.

Funksjon og bevegelse: Talocruralleddet tillater dorsifiksjon og plantarfiksjon, mens subtalarleddet gir inversjon og eversion. Ankelleddet fordeler vekten fra legg til fot og absorberer støt under gange og aktivitet, samtidig som det tillater små justeringer for å tilpasse ujevne underlag.

Klinisk betydning: Ankelen er utsatt for skader som laterale ankelsprains, ofte involverende ATFL-ligamentet, og høyankellige skader ved distal tibiofibulær stabilitet. Frakturer og kronisk ustabilitet eller artrose kan oppstå etter alvorlige skader, og behandling varierer fra immobilisering og rehabilitering til kirurgi ved behov.