nettverkskjerner

Nettverkskjerner refererer til de sentrale delene av et kommunikasjonsnettverk som håndterer høyhastighets ruting og videresending mellom ulike nettverksdomener. De utgjør ryggraden i backbone- eller kjerne-nettverk og kobler sammen tilgangsnettverk (for eksempel hjemmenettverk eller mobiltilkobling) med regionalt og globalt transportnettverk. Formålet er å transportere store mengder data med lav ventetid, høy pålitelighet og god skalerbarhet.

Funksjonen omfatter ruting av pakker, trafikkstyring og QoS, samt administrasjon og kontroll av nettverkstrafikk på tvers av flere undernett. I moderne nettverk deles arbeidet ofte mellom brukerplanen (data) og kontrollplanen, og mellom flere fysiske og virtuelle noder. IP- og MPLS-baserte kjerner er vanlige, med segmentering og tunneling for effektiv rutevalg og kvalitetsstyring. Kjerne-nettverk blir ofte utstyrt med redundante infrastrukturer og geografisk distribuerte sentre for å oppnå høy tilgjengelighet og SLA-er.

Komponentene inkluderer høykapasitets rutere og brytere, ofte i datasentre eller sentrale kontorsteder. Teknologier som IP-ruting, MPLS, segment routing, og integrasjon med optisk transport (OTN) og nettverksfunksjoner som SDN og NFV, muliggjør fleksibel styring, segmentering og automatisering.

Rollen i praksis er særlig fremtredende i mobilnettverk og i internettinfrastrukturen: kjernen kobler tilgangsnettverket til backbone-nettverket og sikrer effektiv, sikker og skalerbar dataoverføring.

Relaterte begreper inkluderer backbone- eller kjernenettverk, tilgangsnettverk, IP/MPLS-kjerne, SDN og NFV.