nervecelle

Nervecelle, eller neuron, er den grunnleggende enheten i nervesystemet. Den overfører informasjon i form av elektriske og kjemiske signaler mellom ulike deler av kroppen og mellom nerveceller.

Struktur: En nervecelle består av soma (cellelegeme) som inneholder kjerne og organeller, dendritter som mottar signaler, og et akson som leder signalet bort til synapser. Aksonet kan være myelinisert av gliaceller (oligodendrocytter i CNS, Schwann-celler i PNS), som gir raskere ledning. Mellom nerveceller ligger synapser, hvor presynaptiske terminaler frigjør nevrotransmittere til en postsynaptisk membran.

Funksjon: Nerveceller opprettholder hvilemembranpotensialet ved natrium-kalium-pumpen og ionekanaler. Ved tilstrekkelig stimuli genereres et aksjonspotensial som sprer seg langs axonet, ofte i et saltatorisk mønster i myeliniserte fibre. Signalene overføres kjemisk via nevrotransmittere som for eksempel glutamat, GABA eller acetylkolin i synapsene.

Typer og sammenheng: Sensoriske (afferente) nerveceller tar imot stimuli fra sansene; motoriske (efferente) fører signaler til muskler eller kjertler; interneuroner formidler informasjon mellom andre nerveceller i CNS.

Utvikling og plastisitet: Nerveceller opprettholder energibehov via glukose og oksygen. De utvikles tidlig i livet, og synaptisk plastisitet bidrar til læring og hukommelse ved at forbindelser mellom celler styrkes eller svekkes.

Nerveceller er sårbare for sykdommer som demyelinisering eller nevrodegenerative tilstander, og deres funksjon er sentral for sensorisk persepsjon, motorisk kontroll og kognitiv prosessering.