nedgangsperioder

Nedgangsperioder er tidsrom der økonomisk aktivitet avtar. De kjennetegnes ofte av fall i real BNP, synkende sysselsetting og redusert forbruk og investeringer i privat og offentlig sektor.

Måling og definisjon varierer mellom land og institusjoner. En vanlig definisjon er to påfølgende kvartalers negativ BNP-vekst, men andre indikatorer som industriproduksjon, varehandel og arbeidsledighet brukes også for å avdekke nedgang.

Årsaker inkluderer fall i etterspørsel, kredittvansker og pris- eller finansielle sjokk, som oljeprissjokk eller finanskriser, samt negative effekter av globale konjunkturer. Nedgangsperioder følger ofte konjunkturcyklusser og forventninger om lavere etterspørsel.

Konsekvenser innebærer lavere inntektsnivåer, økt arbeidsledighet og press på offentlige finanser. Bedrifter kutter investeringer og produksjon, mens husholdningene endrer spare- og forbruksatferd. Tiltak som pengepolitikk (rentesenkninger) og finanspolitikk (stimuleringspakker, skattelette) samt automatiske stabilisatorer brukes for å dempe nedgangen.

Historiske eksempler og variasjon: nedgangsperioder i nyere tid inkluderer den globale finanskrisen 2008-2009 og Covid-19-pandemien i 2020, samt tidligere oljeprissjokk og finansielle kriser i 1980- og 1990-tallet. Land varierer i varighet og virkning avhengig av struktur og politikk.

Se også konjunktur, resesjon.

---