navnetjenere

Navnetjenere, eller name servers, er komponenter i Domain Name System (DNS). De oversetter menneskelige domenenavn som eksempel.no eller example.org til IP-adresser som datamaskiner bruker for å få tilgang til tjenester på Internett. DNS består av et distribuert hierarki av navnetjenere som samarbeider for å svare på brukernes navneforespørsler og gi rask og pålitelig tilgang til ressurser på nettet.

Ved oppslag sender en enhet forespørselen til en rekursiv navnetjenere. Den rekursive resolveren kontakter først rotservere for å få pekere til TLD-servere, deretter TLD-servere til autoritative navnetjenere for det aktuelle domenet. Autoritative tjenere returnerer IP-adresser eller feilmeldinger. Resolveren cacher svarene i en periode bestemt av TTL, slik at påfølgende oppslag kan fullføres raskere.

Det totale DNS-systemet består av ulike typer navnetjenere: rekursive resolvere som bruker andre for å svare klientforespørsler; autoritative navnetjenere som eier og leverer DNS-opplysninger for spesifikke domeneområder; og rotservere og TLD-servere som styrer hele navnetjenestebasen. Protokollen bruker vanligvis UDP på port 53, men TCP brukes for større svar eller ved visse operasjoner. Sikkerhetstiltak som DNSSEC, samt private eller krypede løsninger som DNS over HTTPS (DoH) og DNS over TLS (DoT), er utviklet for å forbedre integritet og privatliv.

Navnetjenere finnes i mange miljøer, fra internettleverandører og organisasjoners infrastrukturer til offentlige resolvere som brukes av privatpersoner og bedrifter. Riktig drift innebærer redundans, regelmessig vedlikehold av zonefiler, oppdatering av rotkunnskap og overvåking mot feil eller angrep. Til tross for sin kritiske rolle innebærer DNS-systemet sårbarheter som cache-forfalskning og DDoS-angrep, som ofte møtes med sikkerhets- og tilgangsbestemmelser.