naturressurslovenes

Naturressurslovenes er en samlebetegnelse for lovverk som regulerer forvaltning og utnytting av naturressurser som vann, mineraler, skog, energi og biologisk mangfold. Hovedformålet er å sikre bærekraftig bruk, beskytte miljøet og sikre fellesskapets tilgang til ressursene for nåværende og kommende generasjoner.

Typiske elementer i naturressurslovenes omfatter lisens- og tillatelsesordninger for leting og uttak, regler om offentlig eierskap til visse ressurser, samt krav til miljøvurderinger og naturhensyn. Mange rammeverk legger vekt på en balanse mellom næringsutvikling og miljøvern, samt hensyn til lokale interesser og opprettholdelse av økosystemtjenester. I tillegg inneholder lovene regler om tilsyn, inspeksjon, sanksjoner ved overtredelser og mekanismer for inntektsforvaltning eller avsetninger til fellesskapet.

Forvaltningen av naturressurslovenes er normalt delt mellom sentrale myndigheter og regionale eller lokale organer. Minst en overordnet minister eller departement har ansvaret for regelverket, mens sektorspesifikke etater håndterer utforming av forskrifter, lisensutstedelse og kontroll.

Globale og regionale rammebetingelser påvirker naturressurslovenes utforming. Innenfor Norge og andre land binder internasjonale avtaler, miljøstandarder og EØS-rett tilpasninger av nasjonale regler. Debatter rundt naturressurslovenes ofte dreier seg om balanse mellom konkurransekraft, miljøvern, urfolks rettigheter og rettferdig fordeling av ressursinntekter.

Se også generelle miljø- og ressurslover samt prinsipper for bærekraftig forvaltning.