nasjonalforsamlingen

Nasjonalforsamlingen er et generelt begrep for den nasjonale lovgivende forsamlingen i en stat. Begrepet brukes i norsk språk som en oversettelse av National Assembly og refererer til den fremste myndigheten som representerer folket og vedtar landets lover. Hovedoppgavene varierer mellom land, men de vanligste er å vedta lovgivning, fastsette eller endre statsbudsjettet, samt å overvåke regjeringen og statsadministrasjonen. I mange land har nasjonalforsamlingen også betydning for konstitusjonelle prosesser som godkjenning av forfatningsendringer, utnevnelse av visse embetsmenn eller avstemming over politisk tillit.

Strukturen kan være ettkamret eller tokammersystem, og medlemmenes antall bestemmes av grunnloven eller forfatningen. Medlemmer velges normalt ved folkevalgte valg og sitter i en fastsatt periode. Forsamlingen ledes ofte av en speaker eller president, og arbeidet organiseres i komiteer som behandler lovforslag, gransker regjeringen og forbereder beslutninger. Saksgangen inkluderer forarbeid i komiteer, debatt, og endelig avstemning om lovgivning og andre viktige anliggender. I enkelte land er nasjonalforsamlingen også ansvarlig for å velge eller bekrefte statsoverhode eller statsråder under visse omstendigheter.

Begrepet og institusjonen varierer mellom land. Noen steder kalles den nasjonale lovgivende forsamlingen i daglig tale for nasjonalforsamlingen, mens andre land har forskjellige navn, tilpasset sin egen konstitusjon. Historisk kan en nasjonalforsamling også oppstå som en konstituerende forsamling som utformer en ny grunnlov eller reorganiserer statsmakten after en politisk omveltning.