målemodell

En målemodell er en statistisk modell som beskriver hvordan latente (uobserverbare) konstruksjoner blir målt ved observerbare variabler. Latente variabler representerer teoretiske begreper som ferdighet, holdning eller helse, som ikke kan måles direkte, mens indikatorer er mål som kan observeres (for eksempel spørsmål i et spørreskjema eller testpoeng). Målet med en målemodell er å forklare forholdet mellom latent variabel og dens indikatorer samt å modellere målefeil.

I SEM-fellesskapet er målemodellen en del av strukturell ligningsmodellering og skiller seg fra den strukturelle delen som beskriver forhold mellom latente variabler. Det viktigste skillet er at målemodellen fokuserer på hvordan indikatorene er relatert til en eller flere latentvariabler, mens strukturelle modeller angir hypoteser om sammenhenger mellom latente variabler.

Det finnes hovedsakelig to typer målemodeller: reflekterende og formative. I en reflekterende modell antas det at den latente faktoren forårsaker variasjonen i indikatorene, som derfor bør samvariere. I en formativ modell former indikatorene den latente konstruksjonen, og indikatorene trenger ikke å være korrelerte.

Estimering og evaluering skjer ofte gjennom konfirmatorisk faktoranalyse (CFA) for å vurdere hvor godt data passer til modellen. Viktige begreper inkluderer reliabilitet og validitet, samt mål som konvergent og diskriminant validitet og målinvarianser. Målemodeller brukes i psykometri, utdanning, sosiologi og helseforskning for instrumentutvikling og validitetssikring.