mottakerfølsomhet

Mottakerfølsomhet er et begrep innen telekommunikasjon som beskriver den laveste inngangs-signalkraften et mottakersystem trenger for å oppnå akseptabel ytelse. Ofte defineres dette som den minste effekt på inngangen som gir en forhåndsbestemt feilrate (for eksempel bitfeilrate, BER) for en gitt modulasjon og koding. Begrepet er sentralt i link budget og ytelsesberegninger for trådløs og kabelbasert kommunikasjon.

Målingen skjer vanligvis ved å senke den innkommende kraften til den angitte BER-nivå, og resultatet uttrykkes ofte i dBm eller som Eb/N0 eller C/N0 for den aktuelle modulasjonen. I praksis brukes mottakerfølsomhet for å sammenligne ytelse mellom teknologier og standarder og som del av link-budget-beregninger.

Flere faktorer påvirker mottakerfølsomhet: mottakerens støyfaktor (noise figure), systemets båndbredde, interferens og spredning fra nær- og fjerntliggende kilder, samt effektiv demodulering og feilkorrigering. Automatisk gain-kontroll (AGC) og forsterkerkjeder kan også påvirke den observerte følsomheten, og sterke nærliggende signaler kan føre til desensitivisering.

Betydningen av mottakerfølsomhet er særlig stor i design av kringkasting, mobil-, Wi-Fi- og satellittmottakere, der den påvirker dekning, batteriforbruk og pålitelighet. I praktisk bruk fastsettes behovet gjennom linkbudgets og ytelsestester.

Relaterte begreper inkluderer SNR, Eb/N0, C/N0, støyfaktor og dynamisk rekkevidde.