motorstøy

Motorstøy er lyd som produseres av motordrevne maskiner og kjøretøy, og utgjør en betydelig del av miljøstøy i byområder. Den omfatter lyd fra forbrenningsmotorer, elektriske motorer, eksos og luftinntak, samt vibrasjoner som følger med mekanisk drift og drivverk.

Støynivået varierer med motorens belastning, hastighet og omgivelsene. Lyd måles vanligvis i desibel A-veid skala (dB(A)). For motorisert transport er kilder som eksos og luftinntak, motorlyd ved akselerasjon og ved cruising. Vanlige måleparametere inkluderer Lden, som oppsummerer lydnivået over dag, kveld og natt, samt Lnight for nattnivå. Disse brukes til å vurdere helseeffekter og sette grenseverdier.

Helse og samfunn: Langvarig eller gjentatt eksponering for høy motorstøy kan bidra til hørselsskade, søvnforstyrrelser og irritasjon, samt øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Opplevd belastning varierer mellom individer og kontekster, og frekvensinnhold samt varighet påvirker den totale belastningen.

Regulering og overvåking: Regler for motorstøy varierer mellom land, men følger ofte prinsipper om støygrenser i bolig- og næringsområder, samt målinger og kartlegging av støynivåer. Internasjonale retningslinjer og nasjonale standarder fastsetter målemetoder og akseptable nivåer.

Reduksjon og tiltak: Støyreduksjon skjer gjennom tekniske løsninger som bedre motor- og eksosdesign, effektive dempere og lydisolasjon, samt vibrasjonsdempere. I bymiljøer bidrar trafikkplanlegging, hastighetsgrenser og veibygging til lavere motorstøy, mens verneutstyr som ørepropper er aktuelt i arbeidsmiljøer.